Jeg ligger og tenker på hvor snill jeg er.
HER ER NOEN AV VENNENE MINE
I TV-serien "FRIENDS" har de"central perk", VI har vår "central park". Jeg er den naturlige lederen i gjengen vår, en mann av få ord som har hodet på rett plass, det kommer godt med å ha et kjempehode når jeg for eksempel ser meg nødt til å dytte overende en stor labrador som vi kan kalle Luca f.eks , og han vil ikke låne bort ballen sin for han liker ikke å dele, men det er ikke noe fint når Elvis vil dele Lucas tennisball, for jeg har lært at deling er bra.
Lucasen er stor og sterk, men han har nok ikke tenkt på hva jeg har i topplokket så jeg tar løpefart og får hodet sånn ca midt under magen hans og bruker skallen min som en slags bowlingkule sånn at han detter ned på siden og så får jeg låne ballen og da er nok Luca lei seg fordi han han ikke har stort hode og kan bestemme over pedagogiske Elviser som måtte vise ham at alle må dele med hverandre.
Luca er ikke med på bildet fordi han fikk innestraff kan jeg tenke meg, moren hans sa fort hadet til oss og så gikk de hjem antakelig for å øve på deling med Elvis.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar