ELVIS LIKER IKKE REGNVÆR, MEN Å GRÅTE LITT SYNES ELVISER ER DEILIG

            

                                  

                                    Fossen er våt!

I går kveld hadde jeg ikke lyst til å lufte meg, jeg lå som en frosk i gangen og prøvde å gjøre hodet mitt ekstra stort slik at det ikke gikk an å tre båndet over knollen min. Til slutt ga jeg opp og selv om jeg prøvde å leke statue en stund, jeg er nemlig kretsmester  i å lime beina fast i asfalten mens jeg later som det ikke er vondt å bli dratt i båndet. Der kjempet vi da hund og hundemamma, men så kjente jeg plutselig duften av kvinne, følte meg som Al Pacino og ble satt fri slik at jeg kunne løpe henne i møte. 

Ei nydelig boxertispe var hun, eieren var til og med blid selv om tispa hadde løpetid. Her nyttet det ikke å være gentleman, beiling og kurtise kan de tobeinte ta seg av. Jeg tok sats og hoppet så høyt jeg kunne opp på bakparten hennes. Gjett om hun likte det, hun skjønte nok at bulldoggenene mine kunne gi verden valper som folk ville slåss om å få se. Boxerbulle kom til å bli den fineste rasen i manns minne. 

NOEN AV VITNENE: 

Det var mange vitner til dette historiske unnfangelseforsøket. De lo litt av mine tapre hopp og det var irriterende å høre på, de kunne jo prøvd selv, det var regnvær og mørkt  og sannelig ikke lett å sikte seg rett inn for en kortbeint Elvis. 

Til slutt ble drømmedama og den blide eieren lei av meg og gikk. Jeg HATER tisper som spiller kostbare, men lot som jeg var likeglad og snudde meg ikke etter henne engang. Jeg fikk på meg båndet igjen og tenkte at det er i motbakke det går oppover og når det går utfor går det nedover.

Og heldigvis tenkte Lisbeth at det aldri er for sent å snu, så da slapp jeg regnvær og var glad.